søvnmangelen tuller med meg.

Søvnmangel.
Det har jeg nå. Jeg har ikke sovet… uh. Ikke siden i går natt. Akkurat nå merker jeg øynene mine sklir ut av fokus, så skrivefeilene kan bli en del. Jeg føler meg svimmel og kvalm og kroppen min kjennes lett og vektløs, men som lenket fast til gulvet. Det er en svak glo under øyelokkene, som brenner forsiktig, bare akkurat nok til at jeg kjenner det, og det er plagsomt. Hver gang jeg lukker øynene, må jeg anstrenge meg for å ikke holde dem lukket. Munnen er full av oppsamlet spytt og slim, fordi jeg ikke har åpnet munnen på lenge. Pusset tennene har jeg heller ikke. Ryggen melder fra om at nå har jeg sittet for lenge i samme stilling. Bokstavene svømmer for ansiktet mitt, når jeg skriver hopper jeg ofte over bokstaver, hver gang jeg ser opp kjennes det ut som om øyeballene skal rulle bakover i skallen. Fingrene svir litt, leddene svir, jeg har bøyd og tøyd for mye på dem og brukt dem for mye på tastaturet.
Jeg vil ikke sove. Jeg hater å sove.
Waste of time.
Men fortsatt hadde det vært sykt deilig å legge seg nå og sove til tre.