coraline

Etter skolen i dag, dro jeg på kino med bestemor. Vi så Coraline [og den hemmelige dør, på norsk, da]. Den var virkelig fantastisk. Såå… ble jeg skjemt enda mer bort av henne, middag, kjole og skjørt… og nå er jeg stuptrøtt og skal legge meg. Sov under en time i natt. God natt.
edit; såklart klarte jeg å skrive coraline feil. 

søvnmangelen tuller med meg.

Søvnmangel.
Det har jeg nå. Jeg har ikke sovet… uh. Ikke siden i går natt. Akkurat nå merker jeg øynene mine sklir ut av fokus, så skrivefeilene kan bli en del. Jeg føler meg svimmel og kvalm og kroppen min kjennes lett og vektløs, men som lenket fast til gulvet. Det er en svak glo under øyelokkene, som brenner forsiktig, bare akkurat nok til at jeg kjenner det, og det er plagsomt. Hver gang jeg lukker øynene, må jeg anstrenge meg for å ikke holde dem lukket. Munnen er full av oppsamlet spytt og slim, fordi jeg ikke har åpnet munnen på lenge. Pusset tennene har jeg heller ikke. Ryggen melder fra om at nå har jeg sittet for lenge i samme stilling. Bokstavene svømmer for ansiktet mitt, når jeg skriver hopper jeg ofte over bokstaver, hver gang jeg ser opp kjennes det ut som om øyeballene skal rulle bakover i skallen. Fingrene svir litt, leddene svir, jeg har bøyd og tøyd for mye på dem og brukt dem for mye på tastaturet.
Jeg vil ikke sove. Jeg hater å sove.
Waste of time.
Men fortsatt hadde det vært sykt deilig å legge seg nå og sove til tre.

egosentrisk flueskit

I dag er jeg på topp.
Jeg er konge.
I dag eier jeg alt.
Jeg er dronning.
I dag rulte jeg skolen.
Jeg var en flue-marsboer-skiløper på villspor.
Hah, i alle fall, var det sånn jeg følte meg. Jeg hadde en dag hvor jeg bare myste utover verden og tenkte jeg er kul. Uansett hva andre sa, jeg er kul, jeg er kul, jeg er kul. I korte trekk hadde jeg en superego-dag.

Jeg har meldt meg på flaggborgen. I syttendemai-toget, altså. I fjor vant skolen vår en pris for beste flaggborg, hva i alle dager, og i år skal jeg også delta. Øving i dag, hvor vi fikk krone-is for innsatsen, yay. Før øvingen startet, stod jeg, Runa og Rikke utenfor lærerbrakken og ventet på at det skulle starte. Mens vi stod der, strømmet det lærere inn og ut. Hva gjorde jeg? Jo, jeg hilste på alle lærerne som kom inn og ut. Ikke noe standard ‘hei hei’ heller. Jeg stilte meg foran dem, rakk ut hånden og sa Hei, jeg heter Signe. Hva heter du? Jeg lærte mange nye navn, selv om mange visste jeg fra før. Alt i alt gjorde det i alle fall min dag bedre, og lærerne virket som om de ble i litt bedre humør av det også.

I går var en helt vanlig dag, selv om jeg hadde en ganske egosentrisk dag da også, og jeg sparket Runa i skrittet  jeg oppførte meg snilt og rolig som vanlig.

Her er det meningen å være et par ego-bilder, for å vise hvor superawesome-ruleskolen jeg var i går og idag. Men pcen min har ikke kommet enda noe jeg egentlig er kjempesur for det gjør ingenting. Den kommer i morgen, og da får jeg redigert bilder ordentlig som jeg vil. Ett kommer nå;

 

materialisme

I går kveld var jeg alene hjemme, hurra, satt som vanlig bare og sløvet foran pcen~
I dag morges ble jeg vekket en time før bestemor og bestefar kom på besøk. Det var koselig, vi spiste lunsj (frokost for meg) sammen og pratet masse. De hilste også på hestene, og Faxi synes det var veldig stas å få besøk. Bestemor har jo tross alt sponset oss med penger til å kjøpe ham…! Da de dro, red jeg en tur med Faxi som gikk helt greit. Og resten av dagen skal nok tilbringes foran pcen som vanlig. Apropos pc kommer den nye pcen min om to dager. Jeg klarer knapt vente. Materialisme plz.

shopping

Rikke svidde av rundt 4000 på shopping i dag.
Jeg kjøpte bare en enkel kjole og en skjorte.
Skjorten er allerede herpet, fordi jeg glemte at nylig farget og nyvasket hår drypper farge på skjorten. Jeg håper det kan ordnes på, for jeg elsker/elsket den skjorten.

sushi x 3

Dagen i dag var ganske koselig, ingen roping og skriking til vekkerklokke idag. Engelsk-presentasjoner i klassen i første time; tema ‘fight for your rights’. Så jeg hadde en presentasjon om Harvey Milk, men som gikk tapt grunnet at pcen min er seks år gammel og begynner å være noe… klar for tvangsinnlegging. Noen ord hadde jeg om ham, og jeg tror jeg har en ting for jødiske matematikk-interesserte menn i åttiårsalderen eller som er døde; Tom Lehrer og Harvey Milk.

I langfriminutt syklet jeg med Runa til Bunnpris, hvor jeg kjøpte en pose pulver-iste. Problemet var; hvor skulle jeg blande den? Til sist vasket jeg en av blomsterpottene i klasserommet og blandet og drakk av den, men Jannicke (læreren) ble sur, og sa det fikk jeg ikke lov til. Sukk.I mattetimen fant jeg ut mitt og Runas alter ego; hun er Faggotman og jeg er Queerboy. Faggotman And Queerboy = F.A.Q. De tegningene er virkelig vakre. Samfunnsfagtimen endte opp med at vi snakket om fostervann og slike ting, og da skolen var ferdig, ble Runa med meg hjem.

Vi nerda Super Smash Bros. Brawl og Majora’s Mask, som vi lastet ned på Wii Shop Channel. Jeg sovnet, og plutselig måtte Runa hjem for å vaske bunadsskjorten. Etter det syklet jeg med pappa til butikken for å kjøpe brus, og resten av kvelden ble tilbrakt foran en PC sammen med Camilla for å se Dexter og spise sushi.

I morgen skal jeg til byen med Rikke, vi blir spandert på sushi av moren hennes, og jeg skal visstnok få is også. Tøft. Jeg har ingen penger å bruke, men Rikke har over 3000 å svi av. Lucky pig. 

Nå gleder jeg meg virkelig til å få ny pc.
I u-konfirmasjonsgave skal jeg få det av pappa, han har bestilt fra Telehuset. Husker ikke riktig hvilken modell, men en Asus eller en Acer, var det vel. Den kommer på tirsdag, jeg klarer knapt vente. Har vel en sammenheng med at jeg også knapt klarer starte opp min gamle.

kjøp en diskett, woh-eh-oh

Vanligvis liker jeg ikke sommer og sol, men da jeg nettopp så et bilde fra sommeren, begynte jeg å lengte etter den. Iskaffe, lange netter foran PCen med et par gode venner på MSN, en Wii-konsoll i hånda og et ondt monster å slå. Det er min måte å kose seg på. Så nå har jeg sommerfølelse, men jeg klarer ikke beskrive det.

I dag hadde vi fagdag. I kultur. Tema reklame.
Jeg hadde ja-modus på fra første stund, og da vi fikk utlevert en diskett å lage sang om, ljomet det JAA fra gruppens tre medlemmer; meg, Runa og Tor Morten. Etter mye tenking, idéstorming, prøving og feiling, ble det så vi gjorde om Insomnia (den koreanske er så mye tøffere) til en sang om disketter. Med noen funky boyband-aktige moves, sang vi;
Trodd æ aldri sku bli kvitt den her, her, her, her (CDen)
Men så oppdaga æ den der, der, der, der
Revolusjonende i nitten søtti en, en, en, en
Holdt sammen i nesten førti år, år, år, å-å
–ååår, du e fin,
Du e lett, alt blir rett, du e min
Informasjon æ træng i mitt liv
Du e mitt kjære dataarkiv

Koste kun et par krona å produser,
Koste ni å tredve for å kjøp ti
CD d e bare nå snobberi
Men me diskett da har du stil

Kjøp en diske-he-hett, woh-oh-oooh
Den e formate-he-hert, wo-ho-ho
HD kvalite-he-het, wo-ho-oooh
Kjøp hos Komple-he-hett, dott enn o-o-o-o-o-oh

I tillegg fant vi instrumentalversjonen, som gjorde det hele enda tøffere. Alt i alt tror jeg vi fikk en bra karakter, egentlig, og vi var vel en av de beste og mest fengende. Til i morgen har jeg en engelskpresentasjon om ‘noen som kjempet for rettighetene sine’ eller noe sånt. Planen er å skrive om kampen for homofiles rettigheter, men jeg finner ingenting om det, så det går tregt. Jeg ender vel opp med å gjøre det i tre-tiden i natt.

deppe-uke

Nå har jeg ikke skrevet noe på en uke eller noe, hurra for latskap. I tillegg har jeg vært mye deppet, kranglet med en nettvenn, og derfor vært deppet og grått meg i søvn fredag og lørdag. Lørdag var jeg på konfirmasjon hos en venninne, det var koselig, men å se syv tusenlapper flagre ut av en konvolutt, fikk meg til å angre valget om å stå over konfirmasjon…
Søndag fikk jeg besøk av en annen venninne, og vi satt som vanlig og sløvet og lo foran hver vår pc-skjerm. Helt til vi ble invitert på sushi med hun jeg var på konfirmasjon til og moren hennes. Det var veldig koselig, og god mat. Etterpå spiste vi kake hjemme hos dem, før vi dro på Marinen, og disset. Da vi endelig kom ‘hjem’ igjen, hadde vi planer om å overnatte hos en av dem, men ingen fikk lov… Men pappa sa at jeg kunne ha en av dem, og hun ene fikk lov, så da dro vi, omtrent ti om kvelden.
I parken like utenfor møtte vi en gammel klassekamerat, fra fjerde klasse eller noe. Så vi stoppet og pratet med ham, han er blitt svært moden for alderen. Skjegg, til og med… Til slutt endte vi opp med å komme hjem til meg ti over halv tolv. Heldigvis ble ikke pappa sint…
Mandag og tirsdag var helt normale, men onsdag ble jeg vekket av stebroren min som skrek og slo moren sin i hodet, jada, det var koselig. Flott dag, tenkte jeg, litt trist, så klart. Men da jeg stod opp, tittet inn i klesskapet etter noe å slenge på, begynte de å krangle ovenpå igjen. Høylytt. Noe bare klikket inne i meg da. Jeg klarte ikke være der lenger. Jeg måtte ut, nå. Det var så vidt jeg ikke krøllet meg sammen på gulet i krampegråt, men strammet meg opp nok til å skifte fra pysjen, og var på vei ut.
I gangen møtte jeg lillesøsteren min, og hun så selvsagt at jeg gråt, og trodde jeg var lei meg. (Joda, jeg var kanskje det.) Jeg fikk utrolig dårlig samvittighet over å forlate henne der, men det kjentes ut som om jeg kom til å kveles om jeg ikke kom meg ut. Så jeg forklarte at jeg ikke klarte være der, og satte meg på sykkelen. Jeg var fremme ved skolen førti minutter før skolestart. Jeg trodde jeg var stabil da timen begynte, men da jeg forklarte læreren at jeg ikke var i humør til å gjøre noe, begynte han sånn der ‘men bare kom og snakk med meg hvis det er noe…’, du vet. Det. Takler. Jeg. Ikke. Resten av timen ble tilbrakt gråtende på toalettet.
Og resten av dagen ble bare oppturer, takk og lov, og god natt.
Jeg skal skjerpe meg, med blogg, og bilder.

-AWESOME TITLE HERE-

JEG GLEMTE PC-LADEREN MIN HOS MAMMA
HAR VÆRT MAX TRE TIMER PÅ PCEN PÅ TRE DAGER
DET ER REKORD

Derfor har jeg ikke skrevet noe siden da~
Mandag, skole selvsagt, og det skjedde som vanlig ikke noe revolusjonerende. Bortsett fra at jeg nesten sovnet i kantina, kanskje. Etter en kjapp tur hjemom møtte jeg Rikke, og vi syklet sammen til Fretex. Jeg kjøpte masse rart, en tekopp, to ‘melkeflasker’, noen noteark, en grammofon-plate, to lommebøker, to av det nye testamentet… og sikkert noe mer. Jeg elsker gamle ting, og noe av det har jeg en plan om å lage konfirmasjonsgaver til venner av.

Tirsdag hadde jeg egentlig tenkt å dra til byen og kjøpe knapper til konf.gavene (- i tilfelle noen som skal få leser bloggen min, tør jeg ikke skrive mer detaljert -) men siden Nicole hadde bursdag neste dag,  ble jeg hjemme og bakte kjeks i stedet for. Jeg hadde så uflaks at inne i ovnen stod det en skjærefjøl i plastikk, med en kake og en kniv oppå. Og jeg glemte selvsagt å ta det ut først, så da smeltet det totalt og det var uutholdelig røykete inne. Erm, ellers gikk vel resten av kvelden som normalt.

Onsdag, helt ok skoledag [OGSÅ FIKK JEG MED MEG RUNA PÅ Å SKULKE EN HALV TIME, HURRA], etter skolen rånet jeg hjem med Runa og hentet penger, så dro vi til byen. Fikk kjøpt hårfarge og sko til konfirmasjonen til Rikke, samt knapper til gavene. Spiste også is. Vi slutter tidlig onsdagene, og jeg skulle ha foreldresamtale med læreren klokken fire. Jeg dro fra Runa ca halv fire, bussen sneglet seg inn til sentrum, jeg gikk oppover for å ta neste buss, som kjørte akkurat da, så jeg løp for å nå den på neste stasjon. På veien mistet jeg et par sko som lå i vesken min (altså, de gamle, ikke de nye), den ene var det en gammel dame som gav til meg, men den andre er forsvunnet. Toppen av isfjellet? Jo, overgangsbilletten min lå i skoen jeg hadde mistet. Heldigvis lot bussjåføren meg slippe på likevel, for jeg var tom for penger. Kom tjue minutter for sent til foreldrekonferanse, blablabla, Skatval, ridetur, god natt.

Nå sitter jeg alene hjemme, mamma dro til Oslo i halv-tolv-tiden, siden det har jeg bare sløvet, spilt piano, sånt. Jeg finner ikke Playstation(2)’en vår, og det depper jeg over, for jeg hadde planlagt å spille Final Fantasy (X), Dark Chronicle og Kingdom Hearts. sukk.

Begge hestene hadde lagt seg ned i dag, hurra ♥

SPRANG, IGJEN.

Idag har vi møkket vekk litt hestemøkk og lagt det på jordet, for der skal det bli beite til hestene neste år, så da er det viktig vi hjelper til, eller hva? Deretter det tok vi inn hestene og pusset dem, bestemte oss for å hoppe og satte derfor ut Huldre, for å ta oss av Faxi først. Etter et par runder rundt jordene med litt dressur, hoppet jeg et par ganger over de tre kavalettene våre. Han var usannsylig treg, derfor løp jeg inn i stallen og hentet en pisk. Noe jeg aldri før har brukt på ham, og det kunne en merke. Han stoppet, steilet og hoppet rundt et par ganger, og når jeg prøvde få ham til å stå stille, gjorde jeg selvsagt saken verre ved å veive med pisken ved et uhell. Etter et par minutter gav han opp det, og prøvde heller å springe sin vei. Greit det, så jeg førte ham mot hinderne. Denne gangen gikk det raskere, men han hoppet litt tidlig. Etterpå la jeg pisken fra meg og hoppet en gang til, og holdt ham litt, så den siste gangen gikk det helt supert, hoppet i akkurat passe tid og alt. Så da sa jeg det var greit, og skrittet av.
Etter at jeg hadde satt ham ut, gitt ham litt mat og ryddet litt, så jeg mamma hoppe et par ganger, før hun spurte meg om jeg ville prøve Huldre. Ja ok, sa jeg, selv om jeg ikke var sikker på om jeg turte. Fy flate, det gikk fort. Ikke bare det, det kjentes ut som om han hoppet en halv meter over hinderne. Til tross for det, knakk han ene bommen. Jeg har ingen aning om hvordan det skjedde, men det skjedde. Når jeg skulle skritte av, var jeg vant til å la Faxi gå på lange tøyler, men Huldre grep anledningen til å styrte opp skogsstien i vill galopp, som jeg ikke klarte stoppe. Flott, så jeg måtte bare la ham galoppere opp. Så skrittet vi av og nå har det ikke skjedd noe mer spennende.